601 |
BESIDDELSER: Klinken | Below, Anna von (I17836)
|
602 |
BESIDDELSER: Kluvensick
Deltog 1459 i forhandlingerne om Hertug Adolfs efterfølger
var 1444 forlover for Hertug Adolf, var 1448 dennes råd. | Sested, Otto (I1900)
|
603 |
BESIDDELSER: Kluvensick | Sested, Benedict (I2369)
|
604 |
BESIDDELSER: Knoop, Projenstorf og Nedergaard | Rantzau, Frederik (I7795)
|
605 |
BESIDDELSER: Kogsbøl. Skrives 1432 til Tovskov (Gram h.)
TITEL: Forlover for kongen ved stilstanden i Horsens. Førerskaktavlen
beseglede 1431 til vitterlighed | Rosenkrantz, Claus Pedersen (I16071)
|
606 |
BESIDDELSER: Kohøved | Sested, Otto (I2127)
|
607 |
BESIDDELSER: Kriseby | Wonsfleth, Anna (I18241)
|
608 |
BESIDDELSER: Lammershagen | Rantzau, Henrik (I4200)
|
609 |
BESIDDELSER: Lammershagen | Buchwald, Bendix Bertam (I7608)
|
610 |
BESIDDELSER: Landting | Gyldenstierne, Niels Eriksen (I2160)
|
611 |
BESIDDELSER: Landting | Gyldenstierne, Inger Nielsdatter (I2662)
|
612 |
BESIDDELSER: Laurvig (1854-73), Karsholm (1869), Sannarp(1873), Lyngebæksgaard (1875-)
Michael Treschow, jernverkseieren, var en av de mest betydeligste skikkelser i 1800-tallets norske industrihistorie. Han spilte også en avgjørende rolle for utviklingen i Larviksdistriktet.
Michael Treschow var født i København 2. august 1814 som sønn av daværende høyesterettsadvokat Willum Friedrich, eller som han senere alltid nyttet navnet, Frederik Wilhelm Treschow. Treschow-slektenkan vi følge tilbake kjøpmann Niels Hansen i Næsted, Danmark, død 1593. Hans sønn Rasmus Nielsen brukte tilnavnet Træskomager, noe som var i overenstemmelse med den tids navneskikk og ikke nødvendigvis hadde noe med skomakerfaget Aall. Utdannelsen hos denne læremesteren var såvel teoretisk som praktisk, og den åpnet interessante perspektiver for Treschow.
Michael Treschow kom for første gang til Larvik høsten 1837, før han hadde avsluttet sin utdannelse. Selv om den innsikt han hadde fått under oppholdet på Nes var verdifull nok, trengte han å suppleresine kunskaper. Han studerte videre blandt annet i København med tidens ledende pedagoger, og senre i Østerike og Tyskland. Han besøkte ogsust til Larvik og slo seg ned i den gamle 'Overinspektørgård'på Langestrand, der Treschow-Fritzøe's kontorer senere var.
Michael Treschow kom i Larvik så absolutt ikke til dekket bord. Faren eide da Fritzøe Verk, og det ble blandt annet Michaels oppgave å gjenopprette arbeidsdisiplinen. Fritzøe Jernverk hadde vært landets desidert største jernverk helt siden slutten av 1600-tallet. Jernverket hadde blitt utviklet og kontrollert av Ulrik Frederik Gyldenløve på 1700-tallet, hvor han da hadde utnyttet seg av alle de fordeler hans tittel tillot. Det var Michael Treschow som for alvor moderniserte bedriften, og han ledet jernverket og sagbruksdriften ved Fritzøe Verk i de utfordrende tidene i midten av 1800-tallet.
Det ble etterhvert en krise ved Fritzøe Jernverk i 1865, som følge av at lagerbeholdningen av usolgt jern ble stadig større ettersom eksporten til Amerika ble sterkt redusert. Omkring 1870 var det nesten slutt med jernindustri i Norge, og Frizøe Jernverk ble også nedlagt rundt disse tider. Michael Treschow så da mulighetene i de enorme skog-rikdommene, og utviklet sagbruket videre. Han overlot etterhvert det meste av driften til sin eldste sønn F.W. Treschow, som blandt annet bygde Lågen dampsag.
Treschow var forretningsmann som ikke ønsket å sitte med foreldede priviligier, og etter forhandlinger med meningheten fulgte Treschow opp grevlingenes intensjoner og overdro i 1840 'Sandeherred-', Hedrum- og Brunlanes Kirker til deres respektive menigheter.
I 1861-63 ble Fritzøehus bygget. Antagelig har Michael Treschow da han bestemte stilen, italiensk nyrenessanse, hatt i tanke eiendommen Fredriksgave, senere Fagertun, i Christiania, som han eidet i årene 1856-64. Opprinnelig var Fritzøehus ikke på langt nær så stort som nå. Med to tilbygninger, 1885-1889, og 1897-1898, er den samlede gulvflate 2302 kvm, inklusive tjenerfløy, garasje og andre lokaler. Komplekset inneholder 75 værelser, foruten 21 kjellerrom. Tårnet ble revet i 1983, men det er da også lenge etter Michael Treschows tid.
I 1870 årene overdro altså Michael driften av Frizøe til sin eldste sønn. Når han plutselig trappet ned, skyldtes dette følgende av en kjøreulykke da karjolen veltet under en reise fra Froland Verk til Frizøe. Han fikk armen ut av ledd og hadde store smerter, og senere kunne han ikke bruke armen. Dette sammen med omstruktureringen av bedriften bidro muligens til at han trakk seg tilbake, nesten enmenneskealder før sin død i 1901.
Dersom du ønsker å lese mer om Michael Treschow, anbefaler vi Larviks-profilene utgitt av Larvik og Omegns Museumsforening. Denne boka kan finnes på Larvik bibliotek, eller kjøpes av Larvik og OmegnsMuseumsforening. | Treschow, Michael (I13202)
|
613 |
BESIDDELSER: Leitzen | Knuth, Joachim Friedrich von (I6630)
|
614 |
BESIDDELSER: Lesje Værk og Hlade | Treschow, Herman (I7802)
|
615 |
BESIDDELSER: Lichtenburg | Blichin, Margaretha (I16086)
|
616 |
BESIDDELSER: Lindau | Ahlefeldt, Peter von (I3268)
|
617 |
BESIDDELSER: Lindholm i Risum Mose | Christiansen, Adolph (I20322)
|
618 |
BESIDDELSER: Ljungbygaard | Moltke, Evert (I1752)
|
619 |
BESIDDELSER: Lundsgaard | Raben, Margrethe (I9931)
|
620 |
BESIDDELSER: Lunow | Levetzou, Adelheid von (I17869)
|
621 |
BESIDDELSER: Läcknitz | Schulenborg, Anne von (I17740)
|
622 |
BESIDDELSER: Löhma og Weitisberge | Beulwitz, Gottfred Christian von (I7869)
|
623 |
BESIDDELSER: Löhma ved Schwarzburg-Rudolstadt | Beulwitz, Hans Christoph von (I7092)
|
624 |
BESIDDELSER: Løvenbalk
Erik Christoffersen (Løvenbalk), der findes ingen beskrivelser om E.C. i samtidige kilder, men traditionen støttes af våbenet en blå løve over to blå bjælker i guldfelt. E.C. er den egentlige stamfader til dendanske adelsslægt LØVENBALK. Han havde 3 børn: Johan, Margrethe og Niels. E.C. var gift med Gyldenstjerne (til Aagaard) en søster til Niels Pedersen Gyldenstjerne til Aagaard.
_____________________________
Erik Christoffersen Løvenbalk, jysk uradelsslægt, hvis stamfar Erik Christoffersøn - der dog ikke kendes i primære kilder - skal have været frugten af kong Christoffer II's forbindelse med en jomfru af de gamle Lunger (Mette? Lunge).
se:
>Danmark, Christoffer D. 2, Konge af b. 29 Sep 1276 d. Aug 1332 -
Hans sønner var Niels (tidligst 1377) og Johan Eriksen, der 1343 forseglede med et våben, hvori en gående blå løve over to blå bjælker i guld. Niels L. var far til ridder Jens Nielsen (d. 1442) til Aunsbjerg og Odsgård, der var oldefar til ridderen Mogens Lauridsen Løvenbalk (d. ca 1536) til Tjele, der måske var gift med Genete Jacobsdatter Craigenfelt (d. 1567) ' den skotske kvinde', med hvem hanhavde sønnen Knud Mogensen Løvenbalk (d. efter 1598) til Kellerup, med hvem slægten uddøde. | Løvenbalk, Erik Christoffersen (I769)
|
625 |
BESIDDELSER: Mattrup
1522 beseglede opsigelsesbrevet til kong Christiern 2. og1535 kong Frederik 1.s håndfæstning | Styggesen, Erik (I2803)
|
626 |
BESIDDELSER: Mattrup | Skram, Niels (I16063)
|
627 |
BESIDDELSER: Mistorf og Markow | Levetzow, Vicko von (I16358)
|
628 |
BESIDDELSER: Muggesfelde | Buchwald, Joachim von (I20303)
|
629 |
BESIDDELSER: Möllenhagen | Holstein, Berend Lydeke von (I6003)
|
630 |
BESIDDELSER: Möllenhagen og Speck | Holstein, Johan von (I6376)
|
631 |
BESIDDELSER: Maasleben | Ahlefeldt, Bendix von (I6166)
|
632 |
BESIDDELSER: Netzeband | Holstein, Ulrik Adolph von (I5310)
|
633 |
BESIDDELSER: Neudorf | Buchwald, Detlev von (I13404)
|
634 |
BESIDDELSER: Neudorf og Farve | Buchwald, Wolf von (I17977)
|
635 |
BESIDDELSER: Neuendorf
TITEL: Comtesse | Bernstorff, Sophie (I11670)
|
636 |
BESIDDELSER: Neuenkirchen | Moltke, Johann (I1268)
|
637 |
BESIDDELSER: Neuhaus | Rohr, Elisabeth von (I17742)
|
638 |
BESIDDELSER: Neuhaus, Satiewitz, Löhrstorf, Grossenbrode,Doberstorf, Bekmünde og Oregaard | Rantzau, Cai von (I7215)
|
639 |
Mindst én nulevende eller privat person er knyttet til denne note - Detaljer er udeladt. | Ahlefeldt-Laurvig-Lehn, Thomas (I17543)
|
640 |
BESIDDELSER: Niendorf og Reecke
TITEL: Baron | Heintze, Josias Friederich Ernst (I12004)
|
641 |
BESIDDELSER: Nienhof
TITEL: Kammerjunker | Revenfeld, Christian Ditlev (I9938)
|
642 |
BESIDDELSER: Nienhof | Rantzau, Godske (I4642)
|
643 |
BESIDDELSER: NieNüus, Sarvitz | Rantzau, Henrik (I4768)
|
644 |
BESIDDELSER: Nordmoer i Østfrisland | Hoehnen, Ewo von (I3963)
|
645 |
BESIDDELSER: Nybøl | Qualen, Otto von (I4354)
|
646 |
BESIDDELSER: Nütschau, Hemmelmark | Rantzau, Hieronymus (I6476)
|
647 |
BESIDDELSER: Nøer og Grönwold
Medforseglede 1470 konkordaterne i Segeberg. Var 1474-75 nær værende ved aflæggelsen af Preetzer klosterets regnskaber. Havde 1470 sammen med Godske Rantzau den ene halvdel af Haderslev amt i pant, indløst før 1480 af dronning Dorothea.
Levede endnu i 1491. | Ahlefeldt, Schack von (I2253)
|
648 |
BESIDDELSER: Ober-Ellguth
TITEL: Comtesse | Reventlow, Elisabeth Sophie (I14272)
|
649 |
BESIDDELSER: Osterade og Tramm | Ahlefeldt, Hans von (I4372)
|
650 |
BESIDDELSER: Osterrade og Sehested | Ahlefeldt, Henrik von (I7149)
|