| |
Match 751 til 800 fra 11,367
| # |
Notater |
Knyttet til |
| 751 |
Besiddelser:Gross-Zieten og Niendorff samt Rudbjerggård og Fredsholm på Lolland.
J.B., der tilhørte en oprindelig brandenburgsk, senere mecklenburgsk adelsslægt, k o m a l l e r e d e i sit tiende år som edelknabe i Hertug Hans den Ældres tjeneste og blev s en er e ka mm er tj ene r hos denne.
Efter hertugens død 1580 trådte han i Kong Frederik II's tjeneste som hofjunker.
1594 blev han kammerjunker og senere hofmester hos enkedronning Sophie, der siden f o r l e n e d e h am med det til hendes livgeding hørende Nykøbing Slot og len. | Barnewitz, Joachim (I4904)
|
| 752 |
BESIDDELSER:Grønholt med Damp og Nordby, Binebæk og Glasau
kgl råd, Amtmand i Aabenraa, Rendsburg og Tønder.
Han skrev sig til Grønholt med Damp og Nordby, Binebek og Glasau der blev arvet efter hans barnløse broder Jørgen. Lehnsbrev for ham og broderen Hans dateret 1554 den 22 maj. Han var 1519 ved hoffet på Gottorp og 1528-35 var han amtmand i Aabenrå og 1535 kongeligt råd og 1535-42 var han amtmand i Rendsburg og herefter til 1546 i Tønder. Han sluttede 1554 et forlig med byen Ekernförde. | Wisch, Nicolaus von der (I3299)
|
| 753 |
BESIDDELSER:Havnø og Rugård | Munk, Elne (I2531)
|
| 754 |
BESIDDELSER:Klüvensiek | Sested, Cai (I3398)
|
| 755 |
BESIDDELSER:Putlos (1585), Klampe (1590), Helmstorf og Panker (1585 efter Otto Rantzaus død)
BIOGRAFI: Immatrikuleret 1564 i Leipzig, 1567 hofjunker, hyldede 1580, 1590, 1592 og 1593 , m edbeseglede ratifikationen af 1593. Var 1596 ved kroningen (til Klampe) Kongelig råd, 160 8 Am tmand i Rendsborg | Rantzau, Henrik (I4613)
|
| 756 |
BESIDDELSER:Til Breitenburg | Castell-Remlingen, Friederica Lovisa Amoena (I10149)
|
| 757 |
BESIDDELSER:Til Hagen (1618), Haselau og Kaden.
BIOGRAFI: Imm. 1605 i Rostock, 1608 i Heidelberg, kom her 9 aug. 1609 i tvekamp med Christ o ffer Friis, der havde sagt, at han var en dansker, hvortil Pogwisch svarede "Du lyver" og d ro g sin kårde.1617 provst i Uetersen, 1620 kgl råd, 1621 krigskommusær, 1623 sendebud hos K urf yrsten af Sachsen og Kejseren, 1625 sendebud i Braunschweig og hos tilly, 1625 amtman d i Rend sborg | Pogwisch, Sivert (I4915)
|
| 758 |
BESIDDELSER:til Putlos (af hvilket han 1558 betalte romertog, lensbrev 1562), Löhrstorf o g B rodau.
BIOGRAFI: havde indtil 1542 Neustadt, fra omkring 1544 hertugelig gottorpsk råd og amtma n d i Cismar, havde endnu 1548 Oldenburg i pant, 1560 medlem af Statholderselskabet under Her tu g Adolfs fraværelse | Rantzau, Joachim (I3402)
|
| 759 |
BESIDDELSER:til Søgård | Ahlefeldt, Claus von (I17835)
|
| 760 |
BESIDDELSER:Vadskærgaard, Skodborg H. Ansattes ved Rustningen 1525 til to Glavind. Skulle 15 28 følge Kongen udenlands, forseglede s.a. Adelens forpligt til at holde et årlige landemode. . | Friis, Niels Godskesen (I2723)
|
| 761 |
BESIDDELSER:Övelgönne | Buchwald, Ditlev (I4014)
|
| 762 |
Besidder af det 2det Bille- Braheske Fideicommis. | Bille Brahe, Preben Baron (I13346)
|
| 763 |
Beskyldtes for i sin enkestand før 2. ægteskab at have levet etusømmeligt levned. | Vognsen, Jolande Jespersdatter (I4383)
|
| 764 |
Mindst én nulevende eller privat person er knyttet til denne note - Detaljer er udeladt. | Gertsen, Gerhard Wilhelm (I17470)
|
| 765 |
Bestyrede skolen for sin far fra 1812, blev skolelærer ogkirkesanger 1829. Sem . S k å r u p 1 8 1 2 (Degne og skoleholdere,s. 30). 2 døtre. | Reichstein, Thiis Martin (I11451)
|
| 766 |
Besøgte 1489-90 klosterskolen i Preetz. Var 1497 page, senere hofsinde hos hertug Frederi k o g ledsagede denne 1502 til Stendal. Skrives 1504 til Saxtorp. Var 1507-09 foged i Slesvig stift, 1508 amtmand i Plöen.
Fik 1509 af hertugen for tro tjeneste overdraget indkomsten af 27 gårde i Svansø. Var 1510 - 1 8 amtmand i Steinburg og i 1520 hertugens råd . Opsagde 1523 kong Christian II troskab, sam me år og fremtil 1542 amtmand på Nordborg ( Als), der med amtet blev pantsat til ham på l ivs tid. I 1532 beskikket til under Otto Krumpen at føre den fangne kong Christian II fra Køb enha vn til Sønderborg. Medforseglede 1533 unionen. Ledsagede 1538 kongen til Hamburg. Havde 1539 sammen med Johan Rantzau statsholderskabet i hertugdømmerne.
Erhvervede 1539 gård og gods Stubbe med Bystorp (Riseby sogn) og Guggelsby (Siseby sog n ) . Delte (skiftede?) omkring 1542 med sine sønner. Udstedte 1544 revers til kong Christian III o m at ville holde Sønderborg slot til tro hånd. | Ahlefeldt, Godske von (I2992)
|
| 767 |
Betonstøberi i Køge. | Steenberg, Ove Fog (I19397)
|
| 768 |
betænkte i sit testamente Domkapitlet i Slesvig | Ahlefeldt, Henrik von (I1807)
|
| 769 |
Mindst én nulevende eller privat person er knyttet til denne note - Detaljer er udeladt. | Fohrmann, Gerhard (I25233)
|
| 770 |
Mindst én nulevende eller privat person er knyttet til denne note - Detaljer er udeladt. | Holz, Johanne (I15919)
|
| 771 |
Bielefeld, Tyskland, 8, 31, 59, 52, 1, 59
Bielefeld, Tyskland, 8, 31, 59, 52, 1, 59 | Fohrmann, Karl (I15613)
|
| 772 |
Bielefeld, Tyskland, 8, 31, 59, 52, 1, 59
Bielefeld, Tyskland, 8, 31, 59, 52, 1, 59 | Holz, Wilhelm (I15738)
|
| 773 |
Bielefeld, Tyskland, 8, 31, 59, 52, 1, 59 | Holz, Helene (I15165)
|
| 774 |
Mindst én nulevende eller privat person er knyttet til denne note - Detaljer er udeladt. | Fohrmann, Thorsten (I25137)
|
| 775 |
Mindst én nulevende eller privat person er knyttet til denne note - Detaljer er udeladt. | Fohrmann, Laura Marie (I25138)
|
| 776 |
Bild | Frost, Cecilie Jensdatter (I16064)
|
| 777 |
Biografi - Biography
Birger - som i islandska kilder kalles Brosa (den leende) - var i henhold til Saxo sønnesønn til Folke [den Tjocke] som var gift med en av Knud II den Helliges døtre. Farens namn var ifølge en anførsel i Varnhems kloster Bengt Snivils. Kilder fra 1400-tallet oppgir at Bengt var far til jarlene Birger (Brosa) og Karl (den døve) samt til Magnus Minneskiöld. At Birger Brosa hadde to brødre med navnene Magnus og Karl bekreftes av bevarte brev. Av disse fremgår imidlertid ikke at Karl er identisk med jarlen Karl som nevnes i 1400-talls opptegnelsen. Bengt ble tydeligvis oppkalt etter sin mors farbror, prins Bengt, som falt sammen med morfaren, kong Knud II den Hellige, i 1086. Bengt og Knud var begge sønner til kong Svend II Estridsson.
I Erich Brandenburg: angis at Bengt var gift med Sigrid, datter til Bengt Lagmann. Odd F. Fladstad kaller ham feilaktig Bengt Magnusson Svivel. | Folkesson, Bengt Snivel (I15960)
|
| 778 |
BIOGRAFI Fik 1487 med sin ægtefælle Eskebjerg på livstid. Sad 1502 som enke på denne gård og havde 1510 som enke Pederstrup Birk, da hun solgte sit gods i ribe, som havde tilhørt under hendes morfar (!), Christiern Frille, levede måske endnu 1525 som enke. | Reventlow, Ingeborg (I2680)
|
| 779 |
BIOGRAFI:
DAA 1939:
Stillede sig 1441 som tilhænger af kong Erik i spidsen for bondehæren, der gik mod Ålborg, slagen ved St. Jørgensbjerg 6 (8) juni, faldt i Kong Christoffers hænder, henrettet og stejlet i Ålborg 12 juni og hans gods erklæredes forbrudt. Kendt fra folkevisen om Kong Christoffer og Henrik Tagesen.
_____________
DBL bind 19:
Da Bondebefolkningen i Egnene Nord for Limfjorden 1441 rejste sig til Opstand mod Kong Christoffer af Bayern, valgte Oprørerne H. T. R. til deres Høvedsmand. I Begyndelsen havde de Heldet med sig, ogved en Kamp Nord for Aalborg aflivedes den forhadte Lensmand Eske Brock; men da Kongen selv kom til med friske Tropper, vendte Lykken sig, og ved St. Jørgensbjerg i Hanherred led Bønderne 6. Juni et afgørende Nederlag. Ifølge den Folkevise, som er vor Hovedkilde til Viden om disse Begivenheder, blev H. T. R. efter et mandeligt Forsvar nedhugget under selve Slaget; andetsteds fra ved vi imidlertid,at han toges til Fange og først nogle Dage senere maatte bøde med Livet. Om hans Motiver til at slutte sig til Rejsningen vides intet sikkert ; snarest maa det formodes, at han har hørt til den fordrevne Kong Eriks Tilhængere. Hans personlige Formueforhold var ingenlunde særlig slette; efter Faderen havde han arvet en Part i Bjørnholm paa Djursland, og desuden ejede han andet Gods, der efter hansDød ligeledes inddroges under Kronen.
___________________
Reventlow, Henrik Tagesen, –1441, tilhørte en i 14.
Aarhundrede indvandret holstensk Slægt; hans Fader, Ridderen Tage
Henriksen, ægtede o. 1410 hans Moder, Fru Elsof, der da var
blevet Enke efter Hr. Zabel Kerkendorp.
Sønnen maa saaledes
endnu have været en ung Mand, da han kom til at spille en
Hovedrolle under de Bondebevægelser, der vise sig rundt om i
Danmark paa den Tid, da Erik af Pommern blev fordrevet, men om hvis nærmere Karakter man uheldigvis i høj Grad savner
Oplysninger. I Begyndelsen af 1441 stode Vendelboerne og andre
nørrejyske Bønder i Vaaben, som det synes paa Grund af en af
Christoffer af Bajern paalagt Skat, og som deres Fører nævnes H. T.
Under et Sammenstød 3. Maj vandt Bønderne Sejer over Adelen,
og den slemme Bondeplager Eske Brock (III, 88) blev halshugget
af dem. Senere kom Kongen selv til, og paa St. Jørgensbjærg i
Han Herred bleve Bønderne fuldstændig overvundne (6. Juni).
Den
Folkevise, der har besunget Kampen, lader H. T. falde i Slaget;
i Virkeligheden blev han taget til Fange og 12. Juni henrettet i
Aalborg som Oprører.
Efter sine Forældre havde han arvet en
Del af Gaarden Bjørnholm, som Kongen skjænkede til Otte
Nielsen Rosenkrantz; en Broder, Ove Tagesen til Vingegaard, levede
endnu længe efter.
S. Grundtvig, Danm. gml. Folkeviser III, 601.
Barner, Fam. Rosenkrantz’ Hist. I, 122 f.
Kr. Erslev. (Dansk Biografisk Leksikon - 1900) | Tagesen, Henrik (I1729)
|
| 780 |
BIOGRAFI: "The most noble statesman Danmark has reared". So writes a historian of the twentieth century of Christian Ditlev Frederik Viscount Reventlow, owner of vast forested Danish estates, holder of important offices during the years around 1800, a devoted servant to his King and his Country, an outstanding reformer of rural life in Danmark and not least a born scientist and investigator into the nature of tree growth.
C. D. F. Reventlow was born on March 11, 1748 in Copenhagen, the first son of Christian Ditlev Reventlow (I710-1775) and Johanne Frederika Sophie, Baroness of Bothmar (1718-1754).
The Reventlow family is mentioned in the historical annals of Danmark and Holsten as far back as the year 1223. The first member of the family to take prominent part in the political life and government of the Kingdom of Danmark was Conrad Reventlow (1644-1708) a keen diplomat who, on behalf of the Danish king, negotiated with France, England and Holland regarding the freedom of Danish sea trade during the naval warfare of these countries around 1690 . From 1699 to his death in 1708 he was Lord Chancellor to the absolute monarch, Frederik I V.
Among his numerous offices may also be mentioned that of Chief Conservator of the Royal Forests which he held from 1680 to 1699. During this period two decrees were issued which are outstanding in thehistory of Danish forest policy. These were the decree of December 29 , 1681 prohibiting deforestation and the decrcee of September 13 1687 concerning the management not only of the Royal Forests butof private forests as well.
Conrad's son, Christian Ditlev Reventlow (1671-1738) is remembered for his military achievements. He succeeded his father as Chief Conservator of the Royal Forests, but this was probably an honorary courtcharge as he spent most of his time as leader of a Danish army hired out for warfare in foreign countries. When the king, Frederik IV, who was married on his left hand to Reventlow's sister, diedin 1730, the new king, Christian VI, deprived Christian Reventlow of all his offices. He thereupon retired to his estates.
Christian's son who bore the same name of Christian Ditlev Reventlow (1710-1775) was the father of C. D. F. Reventlow. He abstained from taking high offices and lived mainly for managing the many estates he had inherited from his parents. When his wife died in 1754, leaving him with four children of whom the eldest was only 6 years old, he was much depressed. He married again in 1762, and togetherwith his second wife, Charlotte Amalie, born Holstein, (1736-1 792) created a greatly beloved home for his gifted children.
His two sons, Christian Ditlev Frederik and Johan Ludvig (1751-1801) were Titelated by their father so that they were equipped to hold high office under the Danish government. In 1762 both boys were sent to school at the academic gymnasium of Altona in Holsten where they learned much but also followed the unfortunate custom of drinking and brawling in the streets . Luckily they were prevented fromrunning away from the gymnasium to join the Prussian army . In 1764 they were transferred to the Academy of Sorø on Zealand under the charge of a private tutor Dr. med. Carl Wendt (1731-1815) and thisproved very successful. Dr. Wendt remained a close friend of the Reventlow family until his death and collaborated with C. D. F. Reventlow in later years when they both held high office in the Danishgovernment.
In 1767, having completed their Titelation at Sorø Academy, the two brothers and their tutor set forth on a long journey to foreign countries. They first spent two years at the Universit y of Leipzig.Here C. D. F. Reventlow became influenced for life by the ideas of the German philosophers, C. F. Gellert (1715-1769) and Christian Garve (1742-1778), on social ethics and especially on freedom of tenure. In the spring of I769 they left Leipzig to go to Frankfurt a. M. and Heidelberg, and from there to Switzerland. During the first months of the year 1770, they studied in Paris and then proccededto England for a stay of several months at Oxford. This travelling was not intended for sightseeing but primarily for meeting prominent people, scientists and government administrators and to study agricultural reform, silviculture, manufacturing and mining, all of great interest for young noblemen who were one day to own great landed and forested estates and presumably to hold high office in theDanish gove rnment.
In the autumn of 1770 they returned from England to Danmark via Belgium and Holland. But the political situation had become rather complex, and so the two young Reventlows were once more sent by theirfather from Danmark to study for a year in Sweden and Norway. Then at last , C. D. F. Reventlow was allowed to settle at Christianssæde on Lolland, one of the estates owned by his father. In June l774he married Charlotte v. Beulwitz (1747-1822) and so began an extremely happy family life. In 1773 Reventlow recieved his first official appointment - as Gommissioner in the State Department for Economy and Trade - and from then on he rose gradually to higher and higher office.
In 1775 he inherited from his father a number of estates in the southern part of Danmark, on the island of Lolland. Here he immediately began almost revolutionary agricultural reforms based on what hehad seen, particularly in England. His entire possessions, comprising 32 villages with 270 tenant farms were mapped. The fields which had hitherto been cultivated by the common field system, in village-community, were allotted separately to each farm . Modern buildings were erected on each farm in the middle of its own fields. Better tools for tillage were introduced. Villeinage was abandoned andcompensated by the payment of rents fixed according to the varying prices of agricultural products.
Schools were established and midwifery organized. For the better management of the forests he sought the assistance of a Hanoverian forester, G. W. Brüel (1752-1827), who was well acquainted with thenew German ideas of high forest management. These activities on his own estates gave him a very valuable basis for introducing corresponding reforms throughout the entire country.
In 1784 a court-revolution took place, overthrowing the reactionary reign of the Dowager Queen who on behalf of her stepson, the insane Christian VII, had taken over the autocracy. The Prince Royal, later Frederik VI (1768-1839) was established as Prince Regent. Reventlow took a prominent part in this revolution and from then until 1813, when he took his leave, he worked in close and friendly collaboration with the Prince Regent, who became the Sovereign in 1808.
The reforms carried out by Reventlow during these 29 years were many and varied. First should be mentioned the agricultural reforms along the lines introduced by himself upon his own estates. During the years from 1781 to 1800 agricultural conditions in Danmark were totally changed and the life of a Danish peasant revolutionized. Since the Middle Ages by far the largest part of the farm land had been cultivated, according to the communal system of agricultur e , by peasants who were copyholders under the great land owners. A land owner had the privilege of terminating copyhold rights at will and any of the peasants on the estate could be forced to move to an unoccupied strip holding. The copyhold rents were unspecified, especially that portion which comprised enforced labour on the estatei. e. villeinage. This had come into being in the middle of the fifteenth century and under this form of tenure no peasant was allowed to leave his birthplace without permission of his lord and master. This compulsory restraint was abolished in 1702, but was re-established in 1733 under a form known as "adscription".
In 1781 a Royal Ordinance proclaimed the voluntary abandonment of the collective system of a g riculture involving the exchange of strip holdings for one compact holding. However this h a d no practical value before radical agricultural reforms were carried through by co-operation between Reventlow, A. P. Bernstorff (1735-1797) and C. Colbiørnsen (1749-1814), his colleagues in the Cabinet. First the copyholds under the Royal Estates in northern Zealand were abolished, farmhouses and buildings were moved from the old villages out into the fields and the farms themselves were transferred to thecopyholders on reasonable terms, either as copyhold or as freehold. In 1787 definite rules were fixed for legal transactions between the estateowners and the copyholders. For this purpose a series ofactions were taken towards abolishing tenure in villeinage and transferring the farms under copyhold or freehold. I n 1788 the adscription was abolished.
These important and comprehensive reforms were the basis for the great development of Danish agriculture from the time they came into effect until the present day.
Reventlow promoted further social advancement for the common people through new laws on the treatment of prisoners, poor relief and the establishment of primary schools all over the country. He participated in the reorganization of the state finances and the banking system and in the establishment of a new credit institution for financing the reforms of the land owners and farmers. Trammels on thetrade of corn and other agricultural produets were abolished . Better roads were constructed and new harbours built. The Royal silver mines in Norway were rationalised. Measures were taken to check the migration of sand dunes over fertile soils in the coastal distrikts. Last but not least, he worked for the improvement and spread of organized forestry in Danmark.
Danmark's unfortunate participation on the side of France in the Napoleonic wars, with the naval battle in the harbour of Copenhagen in 1801, and the bombardment of Copenhagen in 1807 necessitating the maintenance of an expensive army, brought the Kingdom of Danmark to bankruptcy in 1813. Reventlow could not agree with the King, who during his later years had grown very self-confident, about the correct methods for handling this difficult situation. Therefore Reventlow requested permission to resign as Chancellor. This was granted in December, 1813 .
He then retired to his estates, Christianssæde and Pederstrup, on Lolland. Here he found full and satisfactory occupation in managing his estates, in building a new house at Pederstrup and in literarywork. Owing to frugal living his health was good throughout his life until he died on October 11, 1827 at the age of 78 years.
Reventlow was buried at the churchyard of Horslunde near Pederstrup, characteristically at a place he himself had chosen in the part of the churchyard where hitherto only poor people were buried. A modest stone was placed on the grave with an inscription composed by him sel f . This inscription tells us of a man who although self-confident and aware of his own a chievements was humble towards Godand man: "Strongly he felt his faults and shortcomings, yet God strengthened him and gave him health, energy and courage to serve with loyalty, eager ness and good fortune his King and his Country through a number of years, aided by many noble collaborators, and to accomplish much to the honour of God and the benefit of Danmark. Through 48 years he was happily married to F. L. S. C. v. Beulwitz, who was pious, wise and gentle . Their marriage was blessed with 12 children of whom 9 survived them. They loved God and humanit y, bore hatred to none, lived and died in the hope of a happy resurrection in Jesus Christ, our Saviour. You, who read this, work too with the gifts God has bestowed upon you, and leave the glory to God alone".
Herunder hviler det, som tilhørte jorden, af Christian Ditlev Frederik, greve af Reventlow, født den 11 marts 1748, død den 11 oktober 1827.
Levende følte han sine svagheder og sine mangler, men Gud styrkede ham og gav ham helbred, kraft og godt mod til med troskab, iver og held at tjene konge og fædreland, understøttet af mange ædle medarbejdere at udrette meget til Guds ære og Danmarks tarv.
I 48 år var han lykkelig gift med F.L.S, v. Beulevitz, der var gudfrygtig, fornuftig og blid. Deres ægteskab velsignedes med 12 børn, af hvilke 9 overlevede dem. De elskede Gud og menneskene, hadede ingen, levede og døde i håbet om en glad opstandelse ved Jesus Christus vor frelser.
Du, som læser disse linier, åger med det pund, Gud betror dig og giv Gud æren.
Not all of his contemporaries, however, looked upon C. D. F. Reventlow as a benefactor of his countrymen. The greater part of the landed nobility of his time was opposed to his agricu lt ural reforms,which they considered ruinous to themselves and to the country, and they bel iev ed him to be a radical traitor to their class. An obelisk commemorating the abandonment o f ad scription was erected in1792 at the West-Gate of Copenhagen today the heart of the city . But in 1938 contributions from the entire country made it possible to acquire the mansion and park on C. D. F. Reventlow's beloved estate of Pederstrup to restore building to the original plan of Reventlow and to create in the rooms of his own home a Reventlow Museum containing furniture, pictures and books relating to the life of C. D. F. Reventlow and his family. | Reventlow, Greve Christian Ditlev Frederik (I10832)
|
| 781 |
BIOGRAFI: Isenkræmmer Chr. Reventlow Poulsen blev født den 30. november 1900 og døde i 1967 . På 100 års dagen for hans fødsel - torsdag den 30. november 2000 - var der legatuddeling fr a en fond, derer oprettet for at ære hans minde. Det foregik i Kulturhuset Pavillonen i Gren aa, hvor den første legatuddeling i fondens historie udløste en samlet legatportion på 145.00 0 kroner, så der var ikke just tale om småpenge for de fem legatmodtagere, hvoraf de fire e r i gang med en videregående uddannelse, mens den femte portion gik til en læge, der forske r i øjensygdomme. Alle har én eller anden form for tilknytning til det østlige Djursland. Ba ggrunden for fondens eksistens er som følger: Den 1. maj 1986 døde fru Maria (kaldet Mary) Po ulsen. Hun var enke efter isenkræmmer Chr. Reventlow Poulsen, der altså døde helt tilbage i 1 967. Han, og tidligere hans far, havde da drevet isenkramforretning siden slutningen af 1800- tallet i deres ejendom Storegade 12 i Grenaa. Efter hans død drev fru Poulsen forretningen vi dere frem til slutningen af 1982, da hun solgte forretningen til anden side. Der er tale om d en forretning, som i dag kendes under navnet Inspiration. Maria Poulsen boede selv i ejendom men helt frem til sin død den 1. maj 1986 - 89 år gammel. Ingen arvinger Da ægteparret ikk e havde livsarvinger, var det et testamentarisk ønske fra fru Poulsen, at der efter hendes dø dskulle oprettes en fond i hendes mands navn, for på den måde at ære hans minde. Fondens nav n skulle være: »Isenkræmmer Chr. Reventlow Poulsens Fond«, og den blev en realitet i begyndel sen af 1987. Selve ejendommen blev solgt af fonden i 1998/99, så det er ganske betydelige mid ler denne grenaaensiske fond råder over, hvilket da også afspejles i de legatportioner, der b lev uddelt for første gangi fondens historie på 100 års dagen for isenkræmmer Chr. Reventlo w Poulsens fødsel. Hans fødselsdag vil også fremover udgøre fondens årlige legatuddelingsdag. | Poulsen, Maria (I15658)
|
| 782 |
BIOGRAFI: Var 1411 Ridder og tilskødede da Bisp Peder i Roskilde al sin frues arv efter hendes broder hr Zabel Kerkendorp i Hørby. Var 1412 Forlover ved forliget med Hertuginde Elisabeth. | Henriksen, Tage (I18147)
|
| 783 |
BIOGRAFI: var 1481 i St. Johannes Kloster i Slesvig | Reventlow, Margrethe (I2137)
|
| 784 |
Birger Jarl föddes i början av 1200-talet i Bjälbo i Östergötland där ättens stamgods låg. Föräldrarna var Magnus Minnessköld av Folkungaätten, eller Bjälboätten, och Ingrid Ylva som tillhörde den sverkerska kungaätten. Birger jarl gifte sig med den danska kungen Erik Knutssons dotter Ingeborg och fick sex barn, varav två blev kungar: Valdemar och Magnus Ladulås. Under större delen av Valdemars regeringstid var det Birger Jarl som var rikets verklige ledare eftersom sonen var minderårig.
Ett bevis på Birger jarls personliga kraft och dominerande ställning var hans genomdrivande av de viktiga edsöreslagarna. Dessa var de första riksgiltiga lagarna. De föreskrev om kvinnofrid, hemfrid,tingsfrid och kyrkofrid. Birger jarl befäste den nygrundade handelsplatsen Stockholm 1252 till skydd mot plundringar av sjöfarare österifrån. Tack vare denne östgöte kunde huvudstaden fira sitt 750-årsjubileum 2002. Birger jarl avled 1266 och är begravd i Varnhems klosterkyrka i Västergötland.
________________________________
Birger jarl, död 1266, statsman, enligt traditionen av Folkungaätten, Sveriges styresman 1248-66 under svågern Erik Erikssons och sonen Valdemars kungatid.
Tronstrider mellan Sverkerska och Erikska ätterna försvagade kungamakten, och statsledningen låg helt i Birgers händer, särskilt sedan hans son Valdemar 1250 valts till kung. Ett uppror mot Birger ochhans ätt slogs ned 1251.
Under Birgers regering skapades en stark central regeringsmakt i Sverige på bekostnad av de olika landskapens intressen. Birger utförde ett storartat lagstiftningsarbete; särskilt kända är de så kallade fridslagarna (bl. a. hemfrid och kvinnofrid). Dessa lagar utgjorde de första svenska rikslagarna. Birger hade kyrkans stöd sedan han förhandlat med påvens sändebud vid kyrkomötet i Skänninge 1248.Han företog ett korståg till Finland, där han anlade fästet Tavastehus.
Birgers utrikespolitik syftade till samförstånd inom Norden. Han försökte främja handelns utveckling bl a genom handelsavtal med Lübeck.
Birger jarl anses också ha grundlagt Stockholm. År 1252 undertecknade han två så kallade skyddsbrev, som är daterade i Stockholm. Det är första gången stadens namn förekommer i ett dokument.Av denna anledning anses Stockholm ha fötts detta år. Någon stad grundade han inte, men han lät bygga en befästning på den nuvarande Helgeandsholmen för att säkra inloppet till Mälaren.
Birger hade sex barn med Ingeborg, bland dem två som blev kungar: Valdemar och Magnus (Ladulås). Han gifte 1261 om sig med Mechtild av Holstein.
Han ligger begravd i Varnhems klosterkyrka tillsammans med sin maka Mechtild och sonen Erik. Graven öppnades och restaurerades första gången 1922 och har åter öppnats 2002. En DNA-analys har utförts och bekräftar, att det är Birger jarl, som ligger i graven.
til Bjelbo, Rigsforstander i Sverige (1250-66) | Sverige, Birger Magnusson Jarl af (I368)
|
| 785 |
Birger Magnusson , hertig , kung av Sverige . Han valdes redan 1284 till Kung i Skänninge som ett sätt av Magnus att säkra tronen inom familjen. Kröningen skedde först 1302, även då i Skänninge, tillsammans med sin drottning. Efter att Magnus dött 1290 fungerade en (förmyndarregering till år 1298, under Torgils Knutsson ). Född år 1280 som son till Magnus Ladulås och Helwig av Holstein . Gift år 1298 med Märta Eriksdotter av Danmark , dotter till danske kungen Erik Klipping ). Död 1321. Begravd i Ringstedts kyrka på Jylland. | Sverige, Birger Magnussen, Konge af (I21901)
|
| 786 |
birkedommer på Øland. Skifte efter ham 7. May 1777. | Widsted, Theodosius (I9435)
|
| 787 |
Birth & death dates from his son's (Stig Jørgensen's)chart. Marriage date from unpu b l i s h e d b i ography of RobertWilliam Crawford Meason Laing. Owner of Stein Laboratory i nD an ma rk .
Sdb | Jørgensen, Gunner (I14390)
|
| 788 |
Bisat I Mariager kirke, senere begravet I Udbyneder Kirke | Brahe, Beathe (I4310)
|
| 789 |
Biskop i Viborg
(Kilde: Munthe: Vore fælles Ahner i NGT III, faksimile 1957)
(Kilde: Kjeld Bugge i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift bd 31 1986)
Steen Thomsens database dec 1997 | Tetens, Stephan (I11606)
|
| 790 |
Bjørn Andersen Bjørn (den yngre) 1532-83 til Vinstrup og Stenalt, rigsråd. , f. 30 juli 1532 på Stenalt , d. 15. okt. 1583 på Bjørnsholm, begr. i Ørsted kirke. Forældre Anders Bjørnsen Bjørn til Stenalt, (d. før 1540) og Anne Gjordsdatter Drefeldt.
Gift 1. med Sidsel Truidsdatter Ulfstand, d. 7 aug. 1561, begr. i Ørsted kirke, datter af Truid Gregersen Ulfstand til Torup og 1. hustru.
2. gang gift 29. juni 1567 på Københavns slot med Karen Henriksdatter Friis, f. 21. dec. 1541 på Ørbæklunde, begr. 3. juni 1601 i Ålborg Bodilskirke, datter af Henrik Friis til Ørbæklunde (1496-1571)og Margrethe Nielsdatter Bild (1508-71).
Bjørn Andersen Bjørn var landsdommer i Sjælland 1562-66, proviantmester samme sted 1563-66. Foruden en række mindre len i Danmark og Norge havde han Københavns slot og Aalborghus fra 1580 til sin død.1567 blev han rigsråd. Ved arv og giftermål samlede han betydelige godsrigdomme, i Jylland Stenalt og Vor, i Sjælland Vinstrup og Vinderup (nu Eriksholm). Sine sjællandske gårde mageskiftede han 1573til kongen mod hovedparten af Vitskøl kloster og andet gods i Jylland. Af Vitskøl kloster oprettede han hovedgården Bjørnsholm, og denne såvel som sine andre gårde forsynede han til dels med helt nyebygninger, mens han samtidigt iøvrigt tog sig af de tilliggende kirker og skoler. Bjørn Andersen Bjørn hørte til den historisk interesserede kreds inden for højadelen, der støttede Anders Sørensen Vedels arbejde, og det var på hans opfordring at Hans Mogensen oversatte Philippe de Commines Memoirer. - Ligsten med portræt i Ørsted kirke.
Danmarks adelsårbog, IV 1887, s.94 f.; Kancelliets brevbøger 1561-83, udg. v. L.Laursen, 1893-1903. Samme: Kronens skøder I, 1892. Samlinger til Fyens hist. og topogr. III 1865 s. 154, 156 f., 160, 163. Norske rigsregistranter, I og II 1861-63. Hans Mogensens oversættelse af Philippe de Commines Memoirer, udg. af Poul Nørlund 18913-19.
Thiset (Povl Bagge) | Bjørn, Bjørn Andersen (I3860)
|
| 791 |
Bjørn Andersen Bjørn (den yngre) 1532-83 til Vinstrup og Stenalt, rigsråd. , f. 30 juli 1532 på Stenalt , d. 15. okt. 1583 på Bjørnsholm, begr. i Ørsted kirke. Forældre Anders Bjørnsen Bjørn til Stenalt, (d. før 1540) og Anne Gjordsdatter Drefeldt.
Gift 1. med Sidsel Truidsdatter Ulfstand, d. 7 aug. 1561, begr. i Ørsted kirke, datter af Truid Gregersen Ulfstand til Torup og 1. hustru.
2. gang gift 29. juni 1567 på Københavns slot med Karen Henriksdatter Friis, f. 21. dec. 1541 på Ørbæklunde, begr. 3. juni 1601 i Ålborg Bodilskirke, datter af Henrik Friis til Ørbæklunde (1496-1571)og Margrethe Nielsdatter Bild (1508-71).
Bjørn Andersen Bjørn var landsdommer i Sjælland 1562-66, proviantmester samme sted 1563-66. Foruden en række mindre len i Danmark og Norge havde han Københavns slot og Aalborghus fra 1580 til sin død.1567 blev han rigsråd. Ved arv og giftermål samlede han betydelige godsrigdomme, i Jylland Stenalt og Vor, i Sjælland Vinstrup og Vinderup (nu Eriksholm). Sine sjællandske gårde mageskiftede han 1573til kongen mod hovedparten af Vitskøl kloster og andet gods i Jylland. Af Vitskøl kloster oprettede han hovedgården Bjørnsholm, og denne såvel som sine andre gårde forsynede han til dels med helt nyebygninger, mens han samtidigt iøvrigt tog sig af de tilliggende kirker og skoler. Bjørn Andersen Bjørn hørte til den historisk interesserede kreds inden for højadelen, der støttede Anders Sørensen Vedels arbejde, og det var på hans opfordring at Hans Mogensen oversatte Philippe de Commines Memoirer. - Ligsten med portræt i Ørsted kirke.
Danmarks adelsårbog, IV 1887, s.94 f.; Kancelliets brevbøger 1561-83, udg. v. L.Laursen, 1893-1903. Samme: Kronens skøder I, 1892. Samlinger til Fyens hist. og topogr. III 1865 s. 154, 156 f., 160, 163. Norske rigsregistranter, I og II 1861-63. Hans Mogensens oversættelse af Philippe de Commines Memoirer, udg. af Poul Nørlund 18913-19.
Thiset (Povl Bagge) | Friis, Karen Henriksdatter (I4263)
|
| 792 |
Bjørn Andersen Bjørn, d. tidligst 1507, til Stenalt, adelsmand.
Begr. i Frue Kirke i Aalborg. Forældre Anders Jacobsen Bjørn til Vorgård (d.1490) og Anne Lauridsdatter Muus til Stenalt. Gift med Anne Henriksdatter Friis til Odden, d. 1542 ( der var g. 2. med rigsråd Ove Lunge ), datter af Henrik Friis til Stolliggård (g. 2. med Margrethe Mogensdatter Krabbe) og Anne Olufsdatter Lunge til Odden. Bjørn Andersen Bjørn er mest kendt for sin deltagelse i drabet pårigshofmester Poul Laxmand 1502, vistnok kort efter denne begivenhed søgte og fik han af konge og rigsråd dom for, at han kun i nødværge havde bistået hovedmanden Ebbe Strangesen. Hverken denne ellerBAB blev draget til ansvar for drabet, men nævnes tværtimod snart efter i anselige stillinger, BAB 1506 som lensmand i Rugsø herred, 1507 på Ravnsborg.
(Danmarks Adelsårbog IV, 1887, s.91); (Dsk Mag.4 rk, VI 1886,s 287f); C.F.Allen: De tre nordiske rigers historie I, 1864, s. 282 ; E. Arup: Danmarks historie II 1932, s.296. | Bjørn, Bjørn Andersen (I2477)
|
| 793 |
Bjørn, Jacob, 1561-96.
Han blev født paa Stenalt 15. Juli 1561 og var Søn Bjørn Andersen B. og Sidsel Ulfstand. Moderen døde, da han var 3 Uger gammel, og han kom derfor til sin Farfaders Søskendebarn, Dorthe Jacobsdatter B., som var gift med Oluf Glob til Støvringgaard. Hun optugtede ham, til han var i sit 7. Aar.
Faderen sendte ham siden til Herlufsholm, hvor han i nogle Aar gik i Skoleunder Rektor Hans Mikkelsen. Omtr. 1571 sendtes han til Kjøbenhavns Universitet og kom i Huset hos Professor Claus Hammer. Faderen gav ham Mag. Peder Vinstrup til Hovmester, og denne ledsagede derpaa ham og Broderen, Trud B., til Udlandet. I Nov. 1572 indskreves de ved Universitetet i Rostock. Senere opholdt de sig i Leipzigog Wittenberg og kom 1578 tilTübingen, hvor J. B. Aaret efter udgav et latinsk Lykønskningsskrift til sin gamle Skolefælle fra Herlufsholm, Hans Lauridsen Olderup, i Anledning af dennes Magisterpromotion. Skriftet indeholder en Udsigt over de akademiske Grader og Maaden, hvorpaa de erhvervedes. Ikke længe efter rejste han, til Basel, hvor han sluttede sig til to Landsmænd, Jørgen Speil og Anders Krag, og da den sidstnævnte 1582 udgav sin , indledede J. B. dette Skrift med en udførlig Tilskrift til Prins Christian, der indeholder en kort Fremstilling af Kjøbenhavns Universitets Historie. Da Jørgen Speil paa denne Tid mistede sin Moder, Fru Karen Ahlefeldt, tilskrev han ham et latinsk Trøsteskrift, som udkom i Basel 1583. I Okt. s. A. kaldtes han hjem ved Faderens Død, men rejste derefter atter ud. Han opholdt sig o. 1 Aar i Genf i Dr. Bezas Hus, besøgte siden Italien I henved 2 Aar og lod i Venedig afskrive en Del gamle,især historiske Haandskrifter.
1587 kom han hjem og holdt 1. Sept. 1588 paa Stenalt Bryllup med Anne Krabbe, Datter af den lærde Erik K. til Bustrup. Han traadte ikke i Statens Tjeneste, men nødtes paa Grund af legemlig Svaghed tilat leve et stille, tilbagetrukkent Liv paa Stenalt, hvor han tilbragte sin Tid med boglig Syssel. Han oversatte den jyske Lov paa Latin, medens hans Hustru samtidig hermed skal have oversat den paa Højtysk. Hans Oversættelse findes endnu paa Universitetsbibliotheket (A. Magn. Saml. 13. 4to). Deres Ægteskab var barnløst, og han døde 5. April 1596 som den sidste Mand af Bjørn-Stammen.
Bricka og Gjellerup | Bjørn, Jacob Bjørnsen (I4152)
|
| 794 |
Blandt fadderne: Anders Hegelund, Anne Marie Clausdatter,og Mad. Anna Lydixen, Hob r o e . K a l d e r sig siden Andreas.Gift i Sr. Thygesens Gaard. Fik Kongelig bevilling somf ar v e r 21.4 .1 7 5 2ef ter sin mor (Jydske registre 35.67,nr.90, iflg
Nygårds | Wibroe, Anders (I10211)
|
| 795 |
Ble fenrik ved Nordenfjeldske infanteriregiment i 1804 og sekondløytnant
28-6-1805. Under krigen i 1808 deltok han først som efterretningsoffiser
ved grensen, senere ved Norske Jægerkorps under prins Christian Augusts
kommando. Han ble premierløytnant ved Hølandske kompani 15-8-1808,
forsatt til Akershus Skarpskytterregiment 1-7-1810, kaptein og sjef for
Eidsbergske kompani 16-3-1815. Ved den nye hærordningen fra 1-1-1818 ble
han sjef for Elverumske kompani av 1. Akershusiske infanteribrigades
Østerdalske Jægerkorps med bopel på sjefsgården Lillehof i Elverum, som
han drev i ca 20 år til 1830. Fra 1839 var han sjef for Folloske kompani
av Fredrikstadske Musketerkorps, men fikk senere 1. gevorbne
Fredrikstadske kompani. Han bodde da på sjefsgården Vaal i Kraakstad. Han
tok avskjed 29-6-1848. (NSHT XXV-4 s341)
"Han er best kjent fra årene 1820-40, da han bebodde og drev chefsgaarden
Lillehof i Elverum, hvor der ennu (1933) gaar frasagn om "den siste
skiløberkaptein" og hans store legemskræfter. Uten vanskelighet kunde han
bære en sæk salt op trappen til stabbursloftet, og en flok halvdrukne
bønder, som kom kjørende grasat imot ham fra Grundset marked, fikk en
korporlig overhaling som høilig imponerte baade dem og tilskuerne. Som
officer var han en hardhaus, som just ikke sparte sine gutter, og helt
ugrundet var det neppe, naar gaardbrukerne av og til infandt sig hos ham
for at beklage sig over, at han f“r for stridt frem med sønnene deres.
Naar han om høsten drog paa mandskapstegning en 14 dagers tid, med
endestasjon på Heggeriset øverst i Trysil, sittende i sin spisslæde med
arkivskrin og niste, var han ikke god at komme i veien for, men indenfor
den barske mine ulmet et varmt sind, og der blev liv og moro paa Lillehof
naar han kom hjem igjen med en sæk ryper i dumoen. Han var en ypperlig
harejæger og en likesaa ypperlig fortæller av jagthistorier...
(Finne-Grønn: Familien Abelsted, s 39) | Gran, Niels (I12170)
|
| 796 |
Ble i 1710 Kommanderende general og statholder i Norge intill 1712, Han ledet her under et kortvarig felttog inn i Bohuslen. Han utstedte da til befolkningen i dette gamle norske landskap en proklamasjon, hvor han minnet om forholdet ti
l dens g | Løvendal, Ulrich Friederich Valdemar (I8316)
|
| 797 |
Ble opptatt som kadett ved Krigsskolen i Christiania, men måtte slutte
pga dårlig helbred. (NSHT XXV-4 s340). | Abelsted, Hans Frederik Von Storm (I16894)
|
| 798 |
Ble sekondløytnant 9-12-1841, premierløytnant 1-8-1852, kaptein og
surnumerær stabskaptein i Artilleribrigaden 11-4-1857, oberstløytnant
3-1-1872, oberst i artilleriet 1-1-1889, avskjed 1897. (NSHT XXV-4 s343) | Gran, Maximil (I13406)
|
| 799 |
Ble sekondløytnant a la suite ved 2. Akershusiske nat. Infanteriregiment
2-7-1784 og overførtes med Ullensakerske bataljon til Norske Jægerkorps
14-1-1803. Han søkte om og fikk avskjed 24-2-1804 med 180 rdl i årlig
pensjon. Han meldte seg igjen til tjeneste under krigen i 1808 og
tjenestegjorde da som sjef for et kompani ved 1. Akershusiske
Infanteriregiments depotbataljon. (NHST XXV-4-s340) | Abelsted, Peter (I11114)
|
| 800 |
Ble sekondløytnant ved Akershus Dragonregiment 20-9-1788, premierløytnant
7-8-1801 da han bodde på Johnsrud på Romerike, rittmester 20-6-1809. Han
fikk i 1802 tillatelse til å gifte seg med jomfru Strøm. Ingen barn. Han
var ikke sterk. (NSHT XXV-4 s340). | Abelsted, Hans (I10696)
|
|
