|
1622 - 1675 (52 år)
-
Navn |
Cort Sivertsen Adeler |
Fødsel |
16 dec. 1622 |
Brevik, Norge, |
Køn |
Mand |
Død |
5 nov. 1675 |
København, Sokkelund Herred, Københavns Amt, Danmark |
Begravelse |
Københavns Domkirke (Vor Frue Kirke), København, Sokkelund Herred, Københavns Amt, Danmark |
Notater |
- Han ble født i Brevik i 1622 som sønn av en trelasthandler. Han het opprinnelig Curt Sivertsen. Navnet Adeler tok han mye senere. Det er en del usikkerhet rundt opprinnelsen til det navnet. Det er muligens en datidens skriveform av slektsnavnet Ørn som moren kan ha hatt.
Reiste til Holland som 15-åring
Det var en livlig trafikk av utenlandske trelastskuter i Brevik den gangen. Cort har derfor sikkert blitt fristet av sjømannslivet. I 15-års alderen reiser han til Holland for å utdanne seg til sjøkadett i den hollandske marinen. Allerede som 17-åring deltok han i et stort sjøslag mellom hollandske og spanske styrker - sjøslaget ved Downs i den engelske kanalen. Holland gikk seirende ut av stridenog den spanske flåten skal ha mistet 40 skip og 7 tusen mann.
Kaptein 23 år gammel
Etter dette gikk han ombord i det hollandske skipet "St. Joris" som "konstabel". Skipet var i venetiansk tjeneste og gjennomførte tokter i Middelhavet. Cort ble senere forfremmet til løytnant. Han må åpenbart ha vist stort talent for etter bare 5 års tjeneste blir han som 23-åring forfremmet til kaptein på skipet.
I Venetiansk tjeneste
To år senere blir han kaptein på orlogsskipet "Groote St. Joris" eller "San Georgio Grande" som det mest omtales som, og det blir starten på en mangeårig periode i venetiansk krigstjeneste. På denne tiden er det Venezia og Tyrkia som er de to store rivalene når det gjelder kontrollen med det indre av Middelhavet. Det er gjennom en serie trefninger og sjøslag mellom venetianske og tyrkiske flåtestyrker at Cort vinner sitt ry som sjøhelt.
Viseadmiral i 1660
Corts skip "San Georgio Grande" ble i 1650 admiralens flaggskip, og Cort deltok i kamper bl.a. ved Rodos, Kreta, Dardanellene og Tenedos. Han blir kjent for sin store tapperhet, dristighet og dyktighet og tildeles mange ærebevisninger. Den venetianske dogen utnevner ham til ridder av St. Markus-ordenen og senatet tildeler ham en årlig pensjon på 1400 gulldukater, og pensjonen skal utbetales ikke bare til ham, men også til hans etterkommere inntil
tredje slektsledd. I 1660 blir han utnevnt til viseadmiral i den venetianske flåten. Det skal ha vært noe helt usedvanlig at en utlendig fikk en så høy posisjon.
Cort Adeler og Ibrahim Pasja
Den mest sagnomsuste bragden til Cort Adeler handler om hans strid med Ibrahim Pasja. Det var ved øya Tenedos og Ibrahim Pasja var øverstkommanderende for den tyrkiske flåten. Han var den tyrkiske sultanens svoger og en person med svært høy rang. Corts skip "San Georgio Grande" er sterkt medtatt etter slaget, og mastene er nedskutt. Da kommer det til nærkamp med tyrkernes flaggskip. Det er et skipmed 60 kanoner og en besetning på 1000 man. Beretningene sier at det skal ha blitt direkte strid mellom Cort og Ibrahim Pasja. Tyrkeren hogger etter og sårer Corts høyre arm. Cort tar da sverdet i venstre arm og med et drabelig hogg mot hodet dreper han Ibrahim Pasja. Deretter bruker han tyrkerens eget sverd til å skille hodet fra kroppen. Etter dette overgir det tyrkiske skipet seg.
Realitetet og myter
I ettertiden har det vært ført mange diskusjoner om hva som er myter og hva som er realiteter i beretningene om Corts ulike bragder. Det eksisterer idag lite originalt kildemateriell og flere av beretningene har nok vært muntlige overføringer. Når det gjelder den berømmelige kampen mot Ibrahim Pasja er det åpenbart en kjerne av realitet og ikke bare en myte. Som seierstrofeer tok nemlig Cort med seg Ibrahim Pasjas sverd og fane, og de kan beskues den dag idag i Københavns nasjonalmuseum.
Cort Adeler forlater Venezia
I 1660 tar Cort avskjed med den venetianske marinen, og reiser tilbake til Holland. Han hadde giftet seg i Holland i 1646 og på kort tid fått 2 barn. Hans kone døde imidlertid da Cort var i venetiansktjeneste. I 1662 gifter han seg på nytt. Hans nye kone som bare var 21 år gammel, hørte til den rike kjøpmannsfamilien Pelt i Amsterdam. Cort tok del i familiens forretningsvirksomheter. Mens han vari Holland fikk han tilbud om å bli admiral både i den hollandske og den venetianske flåten. Men han avslo begge tilbudene.
Admiral i den dansk-norske flåten
I 1663 ble han imidlertid overtalt til å gå i danskekongens tjeneste, og han ble utnevnt til admiralitetsråd og admiral i den danske flåten. I rang stod han bare under riksadmiralen Henrik Bjelke. Kort tid senere ble han utnevnt til general-admiral og som den danske flåtens leder i tilfellet av krig. Det sies at han kom på meget god fot med danskekongen Fredrik III. Cort ble adlet, og ble i 1771 tildelt Danebrogsordenen.
Kongen var fadder til Corts barn
Cort fikk to barn med sin andre kone. Datteren Sophie Amalie var åpenbart oppkalt etter dronning Sophie Amalie, og dronningen var selv fadder ved dåpen. Ved dåpen til Corts andre datter var kongen selv fadder.
Cort Adeler som orlogsarkitekt
Den danske flåten hadde gjennom mange år forfalt, og Corts hovedoppgave ble å lede et stort nybyggningsprogram. Han tegnet og konstruerte selv orlogsskip basert på sine erfaringer fra Holland og Venezia. Han fulgte nøye med på skipsverftet under byggingen av hvert eneste skip. I perioden fra han ble admiral til han døde i 1675 ble det bygget rundt 30 nye orlogsfartøyer av ulike typer.
Krig med Sverige
I hele perioden Cort var øverste militære leder for den danske flåten var det urolige tider i Europa. Det var stadig stridigheter mellom Frankrike, Holland og England, og som oftest inngikk Danmark-Norge og Sverige i ulike allianser. I 1672 brøt det ut krig mellom Holland på den ene og Frankrike og England på den andre siden. Den hollandske og engelske flåten hadde mange trefninger uten at det blenoen avgjørende resultater, og i 1674 inngikk Holland og England en fredsavtale. Men krigen mellom Frankrike og Holland fortsatte. Danmark-Norge hadde vært nøytrale, men i 1674 sluttet danskekongen som nå var Christian V, seg til et forbund rettet mot Frankrike. Sverige derimot var i forbund med Frankrike. Da Sverige var svekket etter et nederlag mot Brandenburg bestemte Christian V den 2. september 1675 seg for å erklære Sverige krig.
Den svenske flåten
Allerede før krigserklæringen mot Sverige var det bestemt at den danske flåten under Cort Adelers overkommando, skulle krysse mellom Bornholm og Rügen og oppbringe alle svenske fartøyer. Hele 20 danske orlogsfartøyer hadde seilt inn i Østersjøen. Dette var første gang siden tiden i Middelhavet at Cort skulle delta i kamphandlinger. Han mente at den danske flåten var den svenske overlegen, og at han selv stod over de svenske admiralene i erfaring og dyktighet. Han vurderte å gå rett mot Stockholm og angripe den svenske flåten som lå der.
Pest og død
Det hadde imidlertid brutt ut en pestlignende sykdom blant de dansk-norske sjøfolkene. Det var ikke uvanlig den gangen at flere døde av sykdom og sult enn de som falt i strid. Men denne pesten var spesiell og rammet store deler av mannskapene - også Cort ble rammet. Den 17. oktober 1675 var han så dårlig at han mottok sakramentet. Han ble langsomt svakere og den 5. november døde han - 53 år gammel
Sjøslaget i Køge bukt
Det kom ikke til stridigheter mellom den danske og svenske flåten i 1675. Det skjedde imidlertid senere og kulminerte i 1677 med sjøslaget i Køge der den flåten Cort Adeler hadde hatt ansvaret for å bygge opp, seiret under ledelse av admiral Niels Juel. Han hadde vært Cort Adelers nestkommanderende.
Kilde: L. Aas, Cort Adeler, 1943
_______________________
Admiral Cort Sivertsen „Adler" blev 7 Febr. 1666 ophøjet i adelig Stand „som ret født fribaaren urgammel turner- og riddermæssig" Adel „paa Grund af sin mandhaftige! i adskillige victorieuse Søslagtninger og Hovedaktioner imod Kristendommens Fjende Tyrken bevist, da han udi den venetianske Republiks Tjeneste med synderlig Reputation og god Renomé adskillige Krigs-Charger til Søs betjent haver, jaendog Admirals Bestilling over hele Flaader i samme Tjeneste betroet og med Ære forvaltet og igen kvitteret, ja endog af samme Republik for hans gode og tapre Forhold med begge des Ridderorden til etKendetegn regaleret". Ved Adelsbrevet tillagdes der ham følgende Vaaben:
Et firdelt Skjold med hvidt Hjerteskjold, hvori et Orlogsskib for fulde Sejl med aabne Porte, udlagte Stykker og flyvende røde „flagte" Flag med hvidt Kors, i 1. Felt en halv guldbevæbnet sort Ørn i Sølv, i 2. en af en Sky kommende blottet Arm, holdende et afhugget Tyrkerhoved paa Spidsen af en blottet Kaarde, i 3. et Sølv-Kastel med 9 Kobberstykker i tre Rader i Sort, i 4. tre under hinanden liggende Sølv-Maaner i Blaat; paa Hjelmen syv Galleigallioner, hver med en rød Standart, hvori tre liggende Sølv-Maaner, to foroven, een forneden, i den fjerde Gallion en paa en blaa Kugle staaende Fortuna „med sine Farver".
|
Person-ID |
I6377 |
Reventlow | Ancestor to Christian Ditlev Reventlow |
Sidst ændret |
29 jun. 2016 |
Familie 2 |
Anna Pelt, f. 3 jan. 1640, Amsterdam, Holland d. 27 jan. 1692, København, Sokkelund Herred, Københavns Amt, Danmark (Alder 52 år) |
Ægteskab |
25 jul. 1662 |
Amsterdam Lutherske Kirke, Amsterdam, Holland |
Børn |
+ | 1. Frederik Christian Adeler, f. 13 okt. 1668, København, Sokkelund Herred, Københavns Amt, Danmark d. 19 apr. 1726, Christianshavn, København, Danmark (Alder 57 år) |
|
Familie-ID |
F26358 |
Gruppeskema | Familietavle |
Sidst ændret |
25 jan. 2015 |
-
Begivenhedskort |
|
| Fødsel - 16 dec. 1622 - Brevik, Norge, |
|
| Ægteskab - 16 jun. 1646 - Hoorn, Holland, |
|
| Ægteskab - 25 jul. 1662 - Amsterdam Lutherske Kirke, Amsterdam, Holland |
|
| Død - 5 nov. 1675 - København, Sokkelund Herred, Københavns Amt, Danmark |
|
| Begravelse - - Københavns Domkirke (Vor Frue Kirke), København, Sokkelund Herred, Københavns Amt, Danmark |
|
|
Kort forklaring |
: Adresse
: Beliggenhed
: By
: Sogn
: Amt/Region
: Land
: Ikke indstillet |
-
Billeder
|
5 Billeder |
|
|