Portrætter

Slægten Reventlow:

Johanna Amalie Magdalene Elisabeth von Heimbruch
(1824 - 1911)

Johanna Amalie Magdalene Elisabeth Von Heimbruch 1824 - 1911 Kaldenavn: Helene von Heimbruch * 1844 m. Eduard Vilhelm Reventlow (1810-1868)


Andre slægter:

Ole Worm
(1588 - 1654)



Slotte og Herregårde


Clausholm
Clausholm

Clausholm tilhørte i 1300-tallet den danske adelsslægt Panter. Herregården blev belejret og ødelagt i 1359 i forbindelse med stridigheder i de jyske adelsmænds opstand mod Valdemar Atterdag (1320-1375).

I begyndelsen af 1500-tallet var Clausholm ejet af Mogens Gøye, en af landets rigeste og mest indflydelsesrige adelsmænd. Ved hans død i 1544 blev Clausholm delt mellem børnene, Albrecht og Ellen Gøye. Som det ofte skete i 1500-tallet, blev også hovedbygningen delt, således at de flyttede ind med deres familier i hver sin del af bygningen. Det førte til stridigheder, som kulminerede med, at Ellen Gøye opførte en ny bygning så tæt ved broderens del af gården, at vinduerne ikke kunne åbnes.

Efter en kompliceret arvesag overtog Conrad Reventlow (1644-1708) rettighederne til Clausholm ved en højesteretsdom i 1686. Reventlow blev senere storkansler, der var et af hoffets højeste embeder. Han rev de gamle bygninger ned og opførte i stedet en ny hovedbygning, der stod færdig i 1699, og som er et af de bedst bevarede eksempler på herregårde i barokstil fra slutningen af 1600-tallet.

Slottet er indrettet sådan, at storkansleren selv boede i stueetagen, mens etagen ovenover var beregnet til kongeligt besøg. Førstesalen er derfor finere med højere til loftet og mere stuk. Både slot og park er et af de første og mest helstøbte barokanlæg i Danmark.

Conrad Reventlow døde i 1708 og Clausholm blev derefter ejet af enken, Sophie Amalie Hahn.

Parrets datter, Anne Sophie Reventlow, knytter sig til den næste periode af Clausholms liv. Kun 19 år gammel blev hun i 1712 bortført af kong Frederik IV (1671-1733). Kongen giftede sig med Anne Sophie til venstre hånd og udnævnte hende til fyrstinde af Slesvig.

I 1718 købte Frederik IV Clausholm og opførte, i perioden mellem 1722 og 1723, de mindre sidefløje mod syd. Efter dronning Louises død i 1721, giftede Frederik IV sig med Anne Sophie til højre hånd og kronede hende efterfølgende til dronning.

Frederik IV døde i 1730 og Christian VI (1699 - 1746), der ikke var venligt stemt mod sin stedmor, forviste dronning Anne Sophie til Clausholm, hvor hun levede til sin død omgivet af en stor hofstab. Dronningen døde i 1743, hofstaben og hendes ejendele blev spredt, mens Clausholm i 1758 overgik til nordmanden Mathias Vilhelm Huitfeldt. Yderligere oplysninger: http://www.danskeherregaarde.dk/manorholder/c/clausholm.aspx



Heraldik


Reventlow Vaabenskjold
Reventlow Vaabenskjold

Einart greve Reventlow blev i maj 1860 optaget i det Svenske Ridderhus med det Reventlowske vaabenskjold.


Gravsten og epitafier


Morling_Barbro_1923-1976.jpg
Morling_Barbro_1923-1976.jpg

   

Erland Eindridssøn

Erland Eindridssøn

Mand før 1431 - eft. 1450  (> 21 år)




Search using:
  
Personlige oplysninger    |    Alle    |    PDF

  • Navn Erland Eindridssøn 
    Køn Mand 
    Fødsel før 1431 
    Død eft. 1450 
    Notater 
    • DAA 1902 s 297

    • Riddar, riksråd, syslemann og lensherre. Foreldre: Faren var riddar og riksråd Eindride Erlendsson (nemnd 1384–1440); mora er ukjend. Gift med Gudrun Olavsdotter (ca. 1415–etter 1472), dotter til riddar og riksråd Olav Håkonsson til Nesøya (ca. 1374–1458) og fru Ingebjørg Jonsdotter av den eksklusive Giske- og Sørumætta. Far til Ingerd Erlendsdotter.

      Erlend Eindridsson er den siste kjende representanten for Losnaætta. Han høyrde til toppsjiktet innan aristokratiet i Noreg i første halvdel av 1400-talet, var stor godseigar og hadde fleire viktige ombod.

      Som faren kom Erlend tidleg i kongsteneste. Eit brev frå 1429 fortel at Erlend av Losna var på oppdrag i Perth, og han er då kalla “kongens tenar”. Seinast 1434 kom han inn i riksrådet, og i dei følgjande åra møtte han jamt saman med faren. I oppgjeret med Amund Sigurdsson Bolt var dei to til stades både på Jersøya utanfor Tønsberg 1436 og på forliksmøtet i Oslo med representantar for allmugen året etter. Same dag som forliksbrevet vart oppsett, 18. februar 1437, sende “rikets råd i Noreg” ut eit stadfestingsbrev med kunngjering om evig fred, og det var herr Eindride, sonen Erlend, erkebiskop Aslak Bolt og biskop Audun i Stavanger som då representerte rådet. Etter to brev frå 1438 hadde Erlend gjort forsøk på å fengsle Amund Sigurdsson, men vart hindra av allmugen i Oslo. Erlend må på den tid ha fungert som høvedsmann på Tønsberghus, truleg i staden for eller saman med faren, som var ein tilårskomen mann. Erlend gleid såleis naturleg inn i stillinga som høvedsmann og tok over åleine då faren døydde.

      Den framskotne stillinga Erlend hadde, vart overtydande slått fast 1439, då han vart lansert som kandidat til stillinga som drottsete saman med Sigurd Jonsson til Sørum og Giske og Olav Håkonsson på Nesøya. Som den mest høgætta vart Sigurd Jonsson utnemnd, men det var sterke slektsband mellom dei tre: Morbror til herr Sigurd (Håkon Sigurdsson) var gift med faster til Erlend (Sigrid Erlendsdotter), Olav Håkonsson var gift med herr Sigurds søster, og dei var svigerforeldre til Erlend. Dei tre var kongetru menn, men den politiske situasjonen tvang dei og resten av rådet til å sende oppseiingsbrev til kong Erik på Gotland 1440 og 1441. Like etter, truleg i samband med Christoffer av Bayerns kroning i Oslo 1442, fekk Erlend riddarslaget. Det praktfulle seglet hans, som viser våpenmerket til Losnaætta (sjå Erlend Filippusson) med to omslynga dragar som hjelmmerke, finst på unionsbrevet frå 1450.

      Det ser ut til at herr Erlend hadde høvedsmannsstillinga på Tønsberghus i alle fall fram til 1445, og ei tid må han også ha vore syslemann i Råbyggjelag; eit brev frå 1440 fortel såleis at hans ombodsmann der dømde i ei drapssak på vegner av kongen. Seinare flytte han vestover, truleg for lettare å kunne administrere godsa sine. Han fekk syssel i Sogn, og 1450 gav Christian 1 han Valdres og Romsdal som pantelen, som trygd for eit større pengelån. Herr Erlend var ein halden mann, han kjøpte jord i Sogn og på Færøyane, og han hadde hus og eigedom i Bergen. Både som høvedsmann på Tønsberghus og seinare saman med Olav Nilsson i Bergen arbeidde han for å avgrense makta til hanseatane.

      Fru Gudrun kan knapt ha vore 40 år då herr Erlend døydde, og ho gifte seg på nytt med riddar og riksråd (seinare riksforstandar) Jon Svalesson Smør. Ho overtok Nesøygodset etter faren og gjekk også inn i arven etter junker Hans Sigurdsson, son til Sigurd Jonsson, som døydde barnlaus 1446. Arvingane til denne godsmassen og til Losnagodset vart dei to døtrene til herr Erlend og fru Gudrun, Ingerd og Sigrid. Ingerd etterlet seg ikkje livsarvingar. Sigrid vart gift med riddar og riksråd Bo Flemming. Dei tok Nesøya i Asker til setegard, og gjennom deira dotter Margareta, gift med den danske adelsmannen Holger Erikssøn, kom dei store godsa etter hennar foreldre over til familien Rosenkrantz.
    Person-ID I1812  Reventlow | Ancestor to Christian Ditlev Reventlow
    Sidst ændret 25 maj 2016 

    Far AnerEindrid Erlendsen
              f. før 1384  
              d. eft. 1442 (Alder > 59 år) 
    Familie-ID F30245  Gruppeskema  |  Familietavle

    Familie Gudrun Alfsdatter Bolt 
    Børn
    +1. Sigrid Erlandsdatter  
              d. eft. 1501
     
    Familie-ID F28908  Gruppeskema  |  Familietavle
    Sidst ændret 25 jan. 2015